|
Theodor Kittelsen
Nøkken er lumsk. Han jager efter menneskeliv. Naar solen gaar ned, maa du agte dig. Han kan ligge i den store straalende tjernliljen, som du strækker haanden efter.
Neppe har du rørt ved den, før hængemyren synker under dig, - da griber han dig med sine vaade slimede hænder.
Nøkken er en vette som holder til i elver, tjern, kulper, skogsvann og myrer. Han vil lokke mennesker ut i vannet. Han kan forvandle seg for å lokke til seg mennesker.
Nøkken kan skape seg om til en gråhvit hest. Han narrer smågutter til å sette seg på hesteryggen, og så tar han guttene ut i vannet slik at de drukner.
Nøkken kan skape seg om til en flåte og lokke folk utpå, for så å drukne dem.
Han kan ta form av en vannlilje, men hvis du plukker den, kommer han opp av vannet og tar deg.
Han kan også være en vakker ung mann, men hvis du lar deg forføre, så blir du gift med døden.
Han krever et menneskeoffer hvert år, og han skriker stygt fra vannet den dagen han kommer for å hente den som er forutbestemt for å drukne.
Hvis nøkken blir nevn ved sitt navn, blir trolldommen brutt.
Nøkken lærer opp spillemennene
Nøkken bor også i fossen. Han er en dyktig spillemann, og han lærer opp andre spillemenn. De flinkeste har vært ved fossen og lært.
Ta et sauelår og gå til fossen en torsdagskveld, men sauelåret må være stjålet fra en annens stabbur. Ta med deg fela, gå til fossen og kast låret uti. Sitt ved fossen og stryk på strengene.
Den første torsdagskvelden lærer du ingenting. Den andre torsdagskvelden kommer nøkken og stiller fela. Så kommer slåttene av seg selv. Mens du sitter og stryker på fela, så får du slåtten i deg.
Men vær forsiktig: Det var en mann som ville lære å spille av nøkken. Han hadde stjålet et spekelår, men så syntes han at det var synd å kaste så mye godt kjøtt til nøkken, og han spiste opp det meste. Beinet kastet han ut til nøkken. Nøkken kom og sa: «Du skal lære å stemme, men ikke å stryke på, du ga meg et spekelår uten noe på.» Det ble ingen spillemann av den karen.
|
