Å, eg veit meg eit land,
langt der oppe mot nord,
med ei lysande strand,
mellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest,
der mitt hjarta er fest,
med ei finaste, finaste band.
:/: Å eg minnest, å eg minnest,
å eg minnest så vel dette land. :/:

Og eg lengtar så tidt
dette landet å sjå,
og det dreg meg så blidt,
når eg langt er ifrå.
Med den vaknande vår
vert min saknd så sår,
så mest gråta eg, gråta eg kan.
:/: Å eg minnest, å eg minnest,
å eg minnest så vel dette land. :/:

Elias Blix