|
Blant alle lande i øst og vest
er fedrelandet mitt hjerte nest!
Det gamle Norge med klippeborge
meg huger best.
Fra vesterhavet til Kjølens rand,
fra Nordishavet til Kristiansand,
der har jeg hjemme og kan istemme:
Mitt fedreland.
Jeg elsker eder, i gamle fjell
med høye tinder og dype vell,
med skog om barmen og jern i armen
til tidens kveld.
Jeg elsker eder, i bekker små,
i stolte fosser, i fjorder blå,
I sjøer blanke, hvis stille tanke
kan stjerner nå.
Jeg elsker furu- og bjerkelund
med toneklangen fra fuglemunn,
og meget aner de dunkle graner
i vårens stund.
|
Jeg elsker bølgen, hvor frihet
gror,
de dype daler, hvor freden bor,
de lier fagre og gylne akre
på odelsjord.
Jeg elsker alt som er ekte norsk,
fra folkelivet til sild og torsk,
som fremad skrider, om enn det glider
en smule dorsk.
Jeg elsker høylig mitt modersmål,
det klinger kraftig som herdet stål
fra hjertes grunne i folkemunne
hos Per og Pål.
Dog mest jeg elsker det folkeferd
som har sitt hjem mellom fjell og skjær,
hvor unge hedrer de gamle fedre
som bygde her.
Ole Vig
|