Trymskvida

Tilbake	Trymskvida
1. Vreid var Vingtor då han vakna og hamaren sin han munde sakne. Skjegg han riste, hedna han skok; tok son åt Jord om seg å trivle. 2 .Og han dei ordi aller fyrst kvad: "Høyr du Loke her kva eg seier, som ingen på jord hell i oppheimen veit: frå åsgud hev dei hamaren stoli." 3. Gjekk dei til Frøya i fagre tun, og han dei ordi aller fyrst kvad: "Vil du meg, Frøya, din fjørham låne, at eg min hamar hitte måtte?" 4. Frøya kvad: "Eg gav deg han gjerne, om av gull han vøre; og let deg han få, var han laga av sylv" 5. Flaug då Loke, fjørhamen dunde, til ut han kom av Åsa-garden, og inn han kom i Jotunheimen. 6. Trym sat på haugen, tussedrotten, band han batt åt bikkjom av gull, og måni meitte på marom sine. 7. Trym kvad: "Koss gjeng det åsom? Koss gjeng det alvom? Kvi kjem du einsleg til Jotunheimen?" 8. Loke kvad: "Ilt er med åsom, ilt er med alvom. Hev du Lorrides hamar løynt?" 9. Trym kvad: "Eg hev Lorrides hamar løynt åtte raster under jordi. Ingen honom att fær heimta utan han fører meg Frøya til viv." 10. Flaug då Loke, fjørhamen dunde, til ut han kom av Jotunheimen, og inn han kom i Åsa-garden. Tor honom møtte midt i tunet, og han dei ordi aller fyrst kvad: 11. "Hev du heppe havt med ærend ? Sei der i lufti den lange tidend; sitjande selle soga si gløymer, og liggjande mann lygnord smider." 12. Loke kvad: "Heppe eg hev havt med ærend, Trym hev din hamar, tussedrotten; ingen honom att fær heimta, utan han fær honom Frøya til viv."	13. Gjeng dei fagre Frøya å finne, og han dei ordi aller fyrst kvad: "Bitt om deg, Frøya, brurelinet, me to skal aka til Jotunheimen." 14. Vreid vart då Frøya så ho frøste, og åsa-salen all han bivra. Ned spratt bjarte brisinga-menet. " Manngal dei meg meiner vera, om eg ek med deg til Jotunheimen." 15. Alle i senn var æser på tinge og åsynjor alle til stades. Rådlag heldo rauste gudar, koss Lorrides hamar dei hitte skulle. 16. Kvad det Heimdall, kvitaste åsen, - vidt såg han fram som vanene elles -: " Binde me om Tor brurelinet, bere han bjarte brisinga-men. 17. Late om honom lyklar ringle og kvendeklede om kne falle; på brjostet setje me breie steinar, og hagleg binde me hovudtoppen." 18. Kvad det Tor, den trauste ås: "Kjerring vil då kalle meg æser, let eg meg binde med brurelin." 19. Kvad då Loke, Lauvøy-sonen: "Tei deg, Tor, tala kje dette; snart kjem jotnar til Åsgard byggje, om inkje din hamar du heimtar att." 20. Batt dei om Tor då brurelinet og det bjarte brisinga-menet, let dei om honom lyklar ringle og kvendeklede om kne falle, sette på brjostet breie steinar, og hagleg batt dei hovudtoppen. 21. Då kvad Loke, Lauvøy-sonen: "Meg til terne du take med deg, så ek me to kvende til Jotunheimen." 22. Snøgt vart båe bukkane henta, sprette i skoklar, skulle vel renne. I berg det brotna, brann i jord loge, ók Odins son til Jotunheimen. 23. Då kvad det Trym, tussedrotten: " Opp og bere på benkjer halm, no fører dei meg Frøya til viv, dotter åt Njord i Noatun.	24. Her gjeng innmed garden gullhyrnde kyr, ålsvarte uksar, jotnen til gaman. Eg hev nøgdi av gods, hev nøgdi av gull, einast Frøya eg no vantar." 25. Tidleg om kvelden kom det til dess at fram for jotnar øl vart bori. Sjølv åt han ein ukse, åtte laksar, alle dei kråser til kvendi var laga, tri kaggar mjød drakk mann hennar Siv. 26. Då kvad det Trym, tussedrotten: "Kvar såg du brur bite kvassare? Aldri såg eg brur bite breiare eller meir mjød nokor møy drikke." 27. Sat ho attmed, den innfule terna, som ord fann til svars på jotuns tale: "Frøya åt inkje åtte netter, så ovhuga var ho til Jotunheimen." 28. Han letta på linet, var lysta te kysse, men unna han stokk endelangt i salen. "Kvi er så illkvasse augo på Frøya? Eld meg tykkjest or augo loga!" 29. Sat ho attmed, den innfule terna, som ord fann til svars på jotuns tale: "Inkje sov Frøya åtte netter, så ovhuga var ho til Jotunheimen." 30. Inn kom arme jotunsystri, som beda torde om brureskatten: "Rett meg ringar raude av handom, om du vil hava hugnad hjå meg, hugnad hjå meg og all mi hyllest." 31. Då kvad det Trym, tussedrotten: "Bere inn hamar'n bruri å vigje, leggje Mjollne på møyar kne, vigje oss saman med Vår si hand." 32. Lo i hugen Lorride godt, då hardhausen sin hamar kjende. Trym drap han fyrst, tussedrotten, og jotunætti all han tynte. 33. Drap den aldruge jotunsystri, ho som bad han om brureskatten. Skjell ho fekk for skillingar og hogg av hamar for haug av ringar. Så kom Odins son att til sin hamar.

1
Wroth was Vingthorr when awaking he
Mjollnir missed,
his mighty hammer;
his beard gan shake,
his shaggy head,
Fjorgyn's first-born --
he fumbled about him.

2
These words then first
fell from his lips:
"Hear thou, Loki,
what loss I have,
which no wight knows --
neither on earth
nor in Heaven:
my hammer is stolen!"

3
To Freyja's bower
they bent their steps.
These words then first
fell from his lips:
"Wilt thou, Freyja,
thy feather coat lend me,
my hammer to seek,
if haply I find it?"

4
Freya said:
"Though of gold it were
I give it to thee,
and for thy sake,
though of silver it were."

5
Flew then Loki
the feather coat whirred,
left behind him
the halls of the Gods,
and winged his way
to the world of Etins.

6
On a mound sate Thrym,
the Thurses' lord;
golden halters
for his hounds he twined,
and sleeked the manes
of slender horses.

7
Thrym said:
"What ails the Aesir,
what ails the Alfs?
Why art thou
come to Jotunnheimr?"
Loki said:
"'Tis ill with the Aesir,
(ill with the Alfs):
dost hide Hlorrithi's
hammer with the?"

8
Thrym said:
"Hlorrithi's hammer
I hide with me
full eight rosts deep
the ground beneath;
Mjollnir no wight
may win from me
but he Freyja
bring as bride to me."

9
Flew then Loki,
the feather coat whirred,
left behind him
the home of the Etins,
and winged his way
to the world of the Gods.
Him Thorr met there
in middle court.
These words then
first fell from his lips:

10
"What welcome word
rewards thy toil?
tell while aloft
thy long tidings:
sitting, one oft
his errand forgets,
and lying,
tells lies altogether."

11
Loki said:
"A welcome word
rewards my toil:
Thrym has thy hammer,
the Thurses' lord.
Mjollnir no wight
may win from him,
but he Freyja bring
as bride with him."

12
To Freyja's bower
they bent their steps.
These words then first
fell from his lips:
"Busk thee, Freyja,
in bridal linen,
we twain shall wend
to the world of Etins."

13
Wroth grew Freyja,
foamed with rage;
the shining halls
shook with her wrath,
the Brisings' necklace
burst asunder:
"Most mad after men
thou mayst call me,
if I wend thee
to the world of Etins!"

14
To the Thing forthwith
fared all Godheads,
and all Goddesses
gathered together.
Among them argued
the mighty Gods
how they Hlorrithi's
hammer'd win back.

15
Whereon Heimdallr,
whitest of the Gods--
he fathomed the future
as foreknowing Van--
"Busk we Thorr then
in bridal linen,
and buckel on him
the Brisings' necklace.

16
"Let a housewife's door keys
dangle about him,
let woman's weeds
be worn by him.
Let him bear on his breast
bridal jewels,
a hood on his head,
as behooves a bride."

17
The thus spake Thorr,
the thewful god:
"A craven wretch
may call me the Gods
if I busk me
in bridal linen."

18
Then quoth Loki,
Laufey's offspring:
"Hush thee now, Thorr,
and heed these words:
soon will the Etins
in Asgardhr dwell,
but thou fetch home
the hammer from them."

19
Busked they Thorr then
in bridal linen,
buckeled on him
the Brisings' necklace.
let a housewife's door keys
dangle about him,
and woman's weeds
be worn by him:
on his breast he bore
bridal jewels,
a hood on his head,
as behooves a bride.

20
Then quoth Loki,
Laufey's offspring:
"With thee I will,
to wait on thee;
we twain shall wend
to the world of Etins."

21
Then home the goats
to the hall were driven,
haltered with ropes
to run with the wain:
the mountains brake,
the earth burned with fire,
rode Odhinn's son
to Jotunnheimr.

22
Said Thrym these words,
the Thurses' lord:
"Stand up, Etins,
put straw on benches:
to be my bride
they bring me Freyja,
Njordhdottir from Noatun.

23
"In my gardhr there
graze golden-horned kine,
oxen all black, for Etins a joy;
many rings have I,
many riches have I,
Freyja alone I lack,
methinks."

24
Soon had the sun
set in that land;
then ale was borne
on the Etins' table;
ate there an ox
and eight salmons,
bolted all dainties
dealt for women,
three measures of mead
drank Mjollnir's wielder.

25
Said Thrym these words,
the Thurses' lord:
"Where sawest thou bride
bite more sharply?
Never saw I bride
bite more broadly,
nor more of mead
a maiden drink."

26
The waiting maid wise
these words then found,
to the Etin thus
she answer made:
"Naught ate Freyja
for full eight nights,
so eager was she
for Jotunnheimr."

27
He looked 'neath her veil,
longed to kiss her:
back reeled the rash one
through roomy hall:
"Why are so fearful
Freyja's eyes?
Methinks that fire flames
in her eyes!"

28
The waiting maid wise
these words then found,
to the Etin thus
she answer made:
"Slept not Freyja
for full eight nights,
so eager was she
for Jotunnheimr."

29
In stepped the Etins'
starveling sister,
a bridal gift she dared
beg from her:
"Rings of red gold
give thou to me,
if fain wouldst have
my friendship and love,
all my friendship
and fondness too."

30
Said Thrym these words,
the Thurses' lord:
"Bring the hammer
the bride to bless;
on the maiden's lap
lay ye Mjollnir;
in Vor's name then
our wedlock hallow!"

31
Laughed then Hlorrithi's
heart within him
when the hammer
beheld the hardy one:
Thrym he slew first,
the Thurses' lord,
then crushed he all
the Etins' kin.

32
Slew eke the old
sister of Etins,
her who had begged
for bridal gift.
For shillings she got
a shock of the hammer,
a grinding blow
for golden rings.

Thus Hlorrithi
his hammer got him

Tilbake